Sett deg små, overkommelige mål så du opplever mestring og får gode følelser som gir deg lyst til å prøve igjen. Dette gjelder både foreldre og voksne. Alt for mange tar for hardt i med en gang, og så gir de opp.

Å øve seg på det som er skummelt er skikkelig krevende. Ingen ønsker å oppsøke det som gir ubehag. Ungdommene i Kompani Lauritzen tropp 2 øver seg på å gjøre det som er skummelt, men ikke farlig.

De erfarer at de kan få til mye mer enn de trodde var mulig. Det er dette vi ønsker for ungdommene våre.

Tenåringsjenta mi er som en fugleunge. Hun hopper ut av redet og flyr uten å se ned. Skal jeg tørre å la henne falle? Vil hun komme seg opp igjen selv? Den lille jenta mi som avviser, krangler og kjefter samtidig som hun sover med kosedyr i sengen.

Jeg er lei av å våkne opp hos andre etter en fest med maskara under øynene og med bare en dårlig cheeseburger i magen.

Jeg vil egentlig komme meg hjem hver gang jeg er på fest. Jeg vil egentlig drikke mindre Jeg vil gjøre det bedre på skolen også. Nå sklir det helt ut. Jeg er bekymret for karakterene mine Jeg skuffer mamma og pappa hele tiden.

Jeg venter stadig på at noe skal skje. At sønnen min skal betale regningene sine, rydde bort søpla på rommet, få seg den jobben han har snakket så lenge om å søke på, holde oversikt over lekser selv, komme seg i fysisk aktivitet så han blir mer fornøyd med kroppen sin. Han snakker om det han skal gjøre, men ingenting skjer.

Hvordan kan jeg som foreldre hjelpe ungdommen min som ikke klarer å motivere seg til skolearbeid, trening, struktur, være sosial?

Mor til “Daniel” er fortvilet, rådvill og redd. Sønnen går ikke på skolen. Fortvilet over mangel på hjelp. Rådvill fordi ingen vet hva som kan hjelpe. Redd for hva det skal bli av sønnen hennes.

Ungdomsmentor Anne Marie Mork gir tips til deg som strever med å motivere tenåringen til å bli med på hytta i sommer.

Artikkelen har vært publisert i Onsøymagasinet juni 2021

Hvordan kan barn og ungdom øke sin sosiale trygghet i løpet av sommerferien? Prøv disse rådene og se.

Artikkelen var publisert i Aftenposten 27.07.21

Hvordan kan du øve deg på å snakke positivt til deg selv i sommer? Husk at det er nyttig trening du kan ta med deg i hverdagen til høsten.

“Victor” følte seg ofte ensom sammen med den lille kameratgjengen. De andre var mer utadvendt og mer utprøvende enn han. Han opplevde at de andre syntes han var litt kjedelig og treg, og at de irriterte seg over han. Dette gjorde noe med selvfølelsen hans. En kjip hyttetur ble vendepunktet for “Victor”.

Er du lei av at den unge voksne sønnen din aldri flytter hjemmefra?

Er du bekymret for hvordan det skal gå med han og frykter at han ikke kommer til å ta ansvar for seg selv?

Hvordan kan jeg hjelpe ungdommen min som ikke klarer å gå på skolen? Hvorfor vil han ikke være der? Er han bare lat, eller er det noe som plager han?

Har du ungdom i huset som tar “ulure” valg, sliter med motivasjonen og “sklir ut” på skolen?

Hvordan klare å nå inn?

Gi ungdommene ansvar i passe doser. Ansvar som hun kan klare å ta, men som hun kanskje må strekke seg litt for å mestre. Ved å erfare at hun mestrer det som virket litt for stort, vokser troen på seg selv og sin egen kapasitet. Vis at du har troen på ungdommen din!

«Morten, 21 år, var passiv og manglet selvtillit. Vi vurderte å kontakte psykolog men følte ikke at det var det rette. Vi mente han trengte en motivator mer enn en psykolog. Han har fått tilbud om å snakke med psykolog tidligere, men det ønsket han ikke selv. Vi så at han trengte hjelp til å se hvilke positive egenskaper han egentlig har, og bygge videre på de. Bygge selvtillit.

Selv om kriser er vonde og slitsomme, kan de føre til nye veivalg i livet. Kriser kan utløse refleksjon og handlekraft- “sånn kan jeg ikke ha det- dette må jeg gjøre noe med”. For mange ungdommer og foreldre er det nettopp krisene, når livet topper seg, at de får motivasjon til å søke hjelp som kan gi en lettere hverdag fremover.

Lurer du på om du burde få hjelp til å snakke om noe som er vanskelig i hverdagen din?

Det er ikke så lett å vite om det er på tide å be om hjelp, om dette er noe som kommer til å gå over av seg selv, eller om det er noe jeg bare må tåle, at det er sånn livet er liksom.

Hvordan hjelpe ungdom å ta store valg? Skal jeg studere? Hva da? Hvilken skole/linje skal jeg velge? Skal jeg flytte eller bo hjemme? Valget kan virke for stort og alvorlig. Hvordan kan foreldre hjelpe å rydde i tanker og spørsmål?

Hva ønsker de unge av foreldrene når de har det kjipt og strever i hverdagen? Hvordan kan foreldre hjelpe og støtte de på en god måte? Kanskje ikke på den måten du tror….