Hvordan nå inn til en som tar “ulure” valg?
Har du ungdom i huset som tar “ulure” valg og sklir ut på skolen?
Det er fortvilende å se sitt eget barn ta dårlige valg for seg selv. Å se at han prioriterer noe som tilfredsstiller akkurat her og nå, men som fører han vekk fra fokus på skole, helse og fremtid. Jeg har snakket med mange foreldre som føler de ikke har noe å stille opp med mot press fra vennenettverk og eventyrlyst hos ungdommen. Foreldrene forteller at de i slike situasjoner opplever lite mulighet til å påvirke valgene for sitt eget barn.
Hva kan foreldre gjøre i en sånn situasjon?
Husk at ungdommen din har ikke drømt om å ruse seg og bli så slapp at det går utover skolen og fremtidsplanene. For mange ungdommer ble det større i omfang enn de hadde tenkt til, og så klarer de ikke å komme seg ut av den negative trenden. Han kjenner nok på at han ikke er fornøyd med de valgene han tar selv om han sannsynligvis ikke vil innrømme det. Det er store sjanser for at han tenker at han ikke er der han skulle ønske i livet – og det er DET ØNSKET- om en eller annen endring, du som foreldre kan klamre deg fast til og bruke i samtaler.
Hvordan nå inn til han i samtaler?
Ungdommer snakker sjeldent negativt om sitt eget nettverk hvis de har mye å skjule. De går lett i forsvar hvis noen kritiserer hvem de er sammen med. Derfor er det ikke lurt å starte med å prøve å få han til å reflektere over valg av venner. Lytt i stedet til om det er noe han klager over. Som karakterer på skolen, dårlig kondisjon, lite energi eller mangel på motivasjon. Få han til å fortelle mer utfyllende om det han klager over. Hvorfor er det så plagsomt med lite energi eller motivasjon for eksempel? Hva er det verste med det? Har han prøvd å gjøre noe med det? Hvordan skulle han ønske at det var i stedet? Lytt og still spørsmål. Vær oppriktig interessert. La han snakke seg inn i behovet for endring selv.
Hva er den største utfordringen for foreldrene i slike samtaler?
Den største utfordringen for foreldre i slike samtaler er å la være å fortelle hvordan HAN BURDE tenke, hva HAN BURDE velge, hva som har FUNGERT FOR DEG og som SIKKERT vil fungere for han også. Gjør du det, så mister du påvirkningsmuligheten! Enkelt og greit. Hvis du i stedet klarer å lytte og forstå hva som er vanskelig for han, blir du mer interessant å snakke med. Benytt enhver klaging til å bygge tillit. Til å vise at du er en som forstår og som tåler å høre, også det du ikke liker å høre. Da kan han kanskje tørre å være mer ærlig mot deg. Kanskje han etter hvert kan tørre å si at det ER vanskelig å klare å holde det fokuset på skole som han egentlig ønsker å ha når han er mye sammen med venner som er lite motivert for skole.
Hva er målet i samtaler med han?
Det lureste du kan gjøre er å skape refleksjon hos han over egne valg. IKKE forsøk å overbevise han om at det du mener er riktig. Det er to helt forskjellige utgangspunkt i en samtale. Det ene tar tid og fører til tillit og gode refleksjoner, det andre er en kjappere løsning som skaper mer avstand, konflikt og mindre påvirkningsmulighet.
Det koster å skape relasjon og tillit med ungdommer. Her får du ingenting gratis, men det er SÅ verdt strevet når du merker at du når inn et bitte lite sekund...
Lykke til med å bygge tillit der den er tynnslitt, og be meg gjerne om hjelp hvis du trenger det.
Hilsen Ungdomsmentor Anne Marie💚
