Hvorfor vil han ikke på skolen?

Ufrivillig skolefravær er faktisk ufrivillig.

Jeg jobber med flere ungdommer som strever med å gå på skolen. Mange av dem har et svært høyt skolefravær. Foreldre og skole er oppgitte og fortviler over at de ikke får ungdommene inn i en «normal» skolehverdag. Mange spør hvorfor eleven ikke går på skolen uten nødvendigvis å få så informativt svar. Elevene vet ikke alltid hvorfor. De vet bare at de får så vondt i magen ved tanken på å være der. Ubehaget er så stort at de ikke klarer å komme seg av gårde. Da er det tross alt bedre å være hjemme, selv om de ikke er fornøyd med det heller. De vil egentlig bare være normal ungdom som går på skolen og har venner. 

De ønsker å klare å gå på skolen og være sosiale

Felles for de alle er at når jeg spør : «hvordan skulle du ønske at hverdagen din var?» Så svarer de «at jeg klarte å gå på skolen» og de fleste sier også «jeg skulle ønske at jeg torde å snakke med andre i klassen». Dette er veldig viktig informasjon. De ønsker å gå på skolen, men de klarer det ikke. Mange sier også at de ønsker å være sosiale, men  klarer det ikke. Det er lett å tro at de ikke orker, at de bare er late, men det stemmer ikke. Selv om mange faktisk sier at har blitt ganske late etter å ha vært mye hjemme og i lite aktivitet over lang tid. Det betyr ikke at de er fornøyde med det selv. De ønsker endring, men får det ikke til på egenhånd. 

Hvordan hjelpe en som skolevegrer?

Husk at de unge har viktig informasjon vi voksne trenger for å hjelpe de tilbake til skolen. De vet som regel hva som skal til for at de selv mestrer eller ikke mestrer. Vi voksne må hjelpe de med å få hente informasjonen frem. Det er lett å tro at vi voksne vet bedre enn de unge  hva som skal til, men når vi gjetter, så gjetter vi ofte feil. Da lager vi tiltak som ikke fungerer. 

Så hvordan hjelpe de da?

1.     Ros de for den innsatsen de gjør

«Jeg er så imponert over at du klarte å komme deg på skolen i dag. Jeg vet jo hvor skummelt du synes det er å være i gymtimen.» 

«Tenk at du kom deg opp til første time i dag. Det var ikke verst!»

Skryt av de stegene han faktisk tar i riktig retning. Vis at du skjønner at det koster han å få det til. Da får han lyst til å gjøre det igjen. Mange ungdommer forteller at ingen legger merke til de små fremskrittene de faktisk gjør.  At voksne har mer fokus på det eleven ikke klarer enn hva de faktisk får til. 

2.     Still lure spørsmål!

Hva var det som gjorde at du klarte å gå på skolen i dag? Hva var det som gjorde at du klarte å være i mattetimen i dag? Hva var det som gjorde at du klarte å bli med å spille kort i friminuttet?

Hva var det som gjorde at du ikke klarte å komme deg på skolen i dag? Hva var det som gjorde at du ikke klarte å være i norsktimen i går?

Vær oppriktig interessert i disse svarene. Her kan du få svært viktig informasjon. Det er detaljer som avgjør om de mestrer og om de dermed får lyst til å gå på skolen, eller om det skjærer seg og de blir demotivert. Disse detaljene er viktig å få tak i. 

3.     Lag mestringsplaner

Hjelp han med å lage realistiske planer for hvilke timer han skal være i. Ta utgangspunkt i hva han kan mestre. 

·      Hvorfor skal han orke å gå i disse timene - what`s in it for him?

·      Hvor kan det skjære seg for han?

·      Hva kan han gjøre for å klare det?

·      Hvem kan hjelpe han?

Lykke til med å hjelpe ungdommen din til en hverdag der han trives med å være på skolen selv om det til tider er kjedelig og krevende. Spør meg om hjelp hvis du trenger det. 

Hilsen Ungdomsmentor Anne Marie Mork💚