Jeg vil egentlig drikke mindre. Jeg er bekymret for karakterene mine.

Jeg vil egentlig drikke mindre.

Fortvilte foreldre

For mange år siden satt jeg i samtale med fortvilte foreldre som så datteren sin skli helt ut. De følte de mistet grepet på henne. “Selma” ville bare feste, kom ikke hjem om natten, skulket og karakterene sank. Hun hadde et nettverk og en atferd som var bekymringsfull. Foreldrene var rådville.

 

De «tvang» Selma til samtaler hos meg. Jenta var mildt sagt motvillig, og i starten var det mye relasjonsjobbing som måtte til for å skape et snev av tillit. Men sakte men sikkert begynte vi å snakke om nettverket hennes. Først skrøt hun veldig av vennene sine og jeg sa hun var heldig som hadde så gode venner.  Det likte hun å høre.

 

Fremtidsdrømmene ble inngangsporten til henne.

Så begynte vi å snakke om drømmene hennes. Hva tenkte hun om fremtiden? Da kom det frem at “Selma” egentlig var en ambisiøs og skoleflink jente med store planer og drømmer. Når jeg spurte om hun var på vei mot sine drømmer eller om hun måtte gjøre noen endringer for å komme seg dit, begynte hun å fortelle at de «gode» vennene også bekymret henne. Hun merket at det var vanskelig å henge med på skolen når hun bare var sammen med folk som ikke prioriterte skole. Hun bekymret seg for karakterene sine og dermed for fremtiden sin. Der kom inngangsporten til henne!

 

Vi begynte å jobbe med skolefokuset, om hvordan hun kunne klare å følge bedre med i timen. Jeg spurte om “Selma” hadde noe forslag selv til hvordan få med seg mer av undervisningen? Hun foreslo at hun kanskje kunne starte med å ta ut øreproppene som var koblet til mobilen under det lange håret! He, he, jeg lo godt inni meg og tenkte at det var jammen bra jeg ikke hadde foreslått å starte med å ta notater😂. Ikke lett å ta notater hvis du ikke hører det som blir sagt.

 

Hvordan “Selma” begynte å ta grep

Etterhvert begynte hun også å snakke om rusen. At hun egentlig ikke ville ruse seg så mye. At hun ville komme seg hjem etter hver fest og sove i sin egen seng. Vi tok små skritt av gangen. “Selma” la planer for hvordan drikke saktere og beholde kontrollen og for hvordan hun kunne komme seg hjem etter fest. Hun mente selv at det var ved å alltid la pappa vite hvor hun var. For hun visste at han kom og hentet henne uansett hvis han bare fikk vite hvor han skulle dra for å finne henne.  Jeg kjente jeg fikk tårer i øynene. Jeg visste hvor mange netter foreldrene hadde vært ute og lett etter henne, og nå skjønte jeg at det visste jenta også.

 

Etter hvert som “Selma” fikk tillit til meg og opplevde å kunne snakke ærlig om livet uten å bli dømt for det, tror jeg hun begynte å like disse samtalene våre. Det hjalp henne å ta tak i noe hun egentlig hadde ønsket å gjøre noe med, men hun visste ikke hvor hun skulle begynne. Hun var redd for å få kjeft. Redd for at noen skulle tvinge henne til å kutte kontakten med vennene. Redd for at noen skulle si at det er vel bare å ta seg sammen, skjerpe seg liksom.

 

Endringene kom etter hard innsats fra både jenta og foreldrene

Dette er en solskinnshistorie. Endringene kom og de varte, men jeg vet at det ligger mye jobb og mange våkenetter bak den positive utviklingen. All ære til både “Selma” og foreldrene som kjempet seg gjennom en tøff ungdomstid. Alle tre måtte jobbe med seg selv, og det gav resultater.

 

Hvordan kan du hjelpe?

Ungdommer  vil aldri BARE ruse seg. De ønsker å mestre livet, klare seg sosialt og faglig, ha det godt med seg selv og de rundt seg. Noen ganger kan de miste kursen og de kan trenge hjelp til å komme seg «back on track», men vi må lete etter veien inn. Hva er det hun er bekymret for i livet sitt? Hva er det han skulle ønske var annerledes? Tenker han selv at han er på en god vei eller er det noe han tenker han burde gjort/prioritert annerledes?

 

Vis forståelse for at det er vanskelig å være ung og at det ikke alltid er så lett å ta gode valg selv om det kan virke så enkelt og innlysende for oss voksne. Hjelp han å lete etter løsninger. Sine egne løsninger! Din fasit vil aldri bli hans fasit..….

 

Lykke til🙏 Hilsen Ungdomsmentor Anne Marie💚


Lurer du på om du eller dere kanskje har behov for hjelp enten med ungdomscoaching/ foreldresamtaler eller begge deler?

Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale!

Anne Marie Mork

Anne Marie Mork er Ungdomsmentor og har motiverende samtaler med ungdommer. Målet er at de unge kan få en hverdag de trives med.

Anne Marie har hatt samtaler med utallige ungdommer som har slitt med lite motivasjon og energi, angst, bekymringstanker, stress, skolevegring, søvn og vært usikre på veien videre i livet. Du kan forvente en engasjert og faglig dyktig samtalepartner når du jobber med Anne Marie

Anne Marie er engasjert i det hun jobber med og elsker å hjelpe andre til å få et lettere liv. Vennligst send mail til post@ungdomsmentor.no eller gå til Ungdomsmentor.no for å kontakte Anne Marie.

https://ungdomsmentor.no
Forrige
Forrige

Vil den lille jenta mi klare å fly på egenhånd?

Neste
Neste

Jeg venter stadig på at noe skal skje…