Jeg hadde vært på leting en stund etter hjelp til “Jonas”, 20 år og uten jobb eller skoleplass.
Hvorfor tok dere kontakt akkurat med Ungdomsmentor?
Jeg hadde vært på leting en stund etter hjelp til «Jonas», type coach, mentor,en som ikke var psykolog. Den hjelpen vi har fått fra det offentlige tilbudet har ikke vært nok. Helsesykepleier, Oppfølgingstjenesten, familieoppfølging, NAV. Ingenting har fungert. De har ikke kommet noen vei. Det virker som om de har for lite tid, for lite kompetanse, for lite interesse. Derfor her jeg vært på leting etter noe annet. Jeg har ikke visst hva. Jeg visste bare at vi trengte en som kunne gi noe mer enn den korte «inn og ut hjelpen» vi har fått tidligere der hjelperne har vært opptatt av å følge systemet i kommunen eller stat. «Jonas» har tydeligvis ikke passet inn i de rammene. Jeg trengte en som kunne møte han utenfor disse rammene.
Hva var bakgrunnen for at dere tok kontakt?
Vi hadde hatt utrolig mange runder med nederlag. Når noe hjelp kom i gang, har den alltid stoppet opp. Flere har sagt at vi skal holde kontakten, og holde tak i gutten din, men så har den kontakten uteblitt. Sånn som for eksempel ved overgangen fra ungdomsskole til videregående. Vi var i kontakt med helsesykepleier på ungdomsskolen, men ingen sørget for å videreføre den hjelpen til videregående. Vi har bare måttet lete videre på egenhånd. Vi kunne jo ikke gi opp.
Hva har dere håpet på når dere har tatt kontakt med ulike hjelpeinstanser?
Å finne noen som kan hjelpe «Jonas» å oppleve mestring, og få motivasjon til å komme seg ut av det han ikke opplever som bra. Få tro på seg selv. Han har nok ikke visst hva slags endring han har ønsket seg, bare at han ikke ville ha det sånn som han har hatt det.
Hvordan fikk du «Jonas» til å komme til ungdomscoaching med Ungdomsmentor?
Det tok noen måneder fra jeg nevnte det første gang før han sa ja til å møte deg. Først fortalte jeg det jeg visste om deg, og det du og jeg hadde snakket om på telefonen. Så ba jeg han tenke på det. En god stund senere tok jeg det opp igjen og spurte om han hadde tenkt noe mer på å møte deg. Da sa han ja med en gang. Jeg trengte ikke å presse det på han.
Så snakket vi om at hvis jeg hadde byttet jobb så hadde jeg gått til coach. Vi snakket om andre som hadde fått liknende hjelp. At det finnes mange typer hjelp. Jeg prøvde å normalisere det. Vise at det er vanlig å søke hjelp, at det ikke bare er han som får hjelp, og at hjelp kan finnes i flere former.
Har det vært nyttig , i såfall hvordan ?
Ja det har vært nyttig. ”Jonas” har fått hjelp til å rydde i tanker, utfordringer og drømmer for livet sitt. Han har vært på møte hos NAV sammen med Ungdomsmentor, og det er jeg veldig glad for. Det har han ikke villet tidligere siden det gikk dårlig sist han hadde kontakt med NAV. Å få forberede seg sammen med Ungdomsmentor og bli fulgt dit var avgjørende for at han torde å ta kontakt med NAV igjen. Nå skal han få tett oppfølging fra NAV, og skal forhåpentligvis snart begynne i jobb. Jeg merker også at han tar litt mer initiativ til å prate, og kommer med forslag når vi er sammen. Vi er fortsatt ikke i mål, men jeg er veldig glad for at han har begynt med samtaler hos Ungdomsmentor, og at han nå har fått så god kontakt med saksbehandlere i NAV. Nå er jeg forsiktig optimist.
Har du behov for å snakke med noen som kan lytte uten at du må ta hensyn til noen? Ungdomsmentor kan hjelpe deg!
