Sett deg små, overkommelige mål så du opplever mestring og får gode følelser som gir deg lyst til å prøve igjen. Dette gjelder både foreldre og voksne. Alt for mange tar for hardt i med en gang, og så gir de opp.

Jeg er lei av å våkne opp hos andre etter en fest med maskara under øynene og med bare en dårlig cheeseburger i magen.

Jeg vil egentlig komme meg hjem hver gang jeg er på fest. Jeg vil egentlig drikke mindre Jeg vil gjøre det bedre på skolen også. Nå sklir det helt ut. Jeg er bekymret for karakterene mine Jeg skuffer mamma og pappa hele tiden.

Hvordan kan jeg som foreldre hjelpe ungdommen min som ikke klarer å motivere seg til skolearbeid, trening, struktur, være sosial?

“Victor” følte seg ofte ensom sammen med den lille kameratgjengen. De andre var mer utadvendt og mer utprøvende enn han. Han opplevde at de andre syntes han var litt kjedelig og treg, og at de irriterte seg over han. Dette gjorde noe med selvfølelsen hans. En kjip hyttetur ble vendepunktet for “Victor”.

Er du lei av at den unge voksne sønnen din aldri flytter hjemmefra?

Er du bekymret for hvordan det skal gå med han og frykter at han ikke kommer til å ta ansvar for seg selv?

Hvordan kan jeg hjelpe ungdommen min som ikke klarer å gå på skolen? Hvorfor vil han ikke være der? Er han bare lat, eller er det noe som plager han?

Hvordan hjelpe ungdom å ta store valg? Skal jeg studere? Hva da? Hvilken skole/linje skal jeg velge? Skal jeg flytte eller bo hjemme? Valget kan virke for stort og alvorlig. Hvordan kan foreldre hjelpe å rydde i tanker og spørsmål?

Hva ønsker de unge av foreldrene når de har det kjipt og strever i hverdagen? Hvordan kan foreldre hjelpe og støtte de på en god måte? Kanskje ikke på den måten du tror….