Mor til “Daniel” er fortvilet, rådvill og redd. Sønnen går ikke på skolen. Fortvilet over mangel på hjelp. Rådvill fordi ingen vet hva som kan hjelpe. Redd for hva det skal bli av sønnen hennes.

“Victor” følte seg ofte ensom sammen med den lille kameratgjengen. De andre var mer utadvendt og mer utprøvende enn han. Han opplevde at de andre syntes han var litt kjedelig og treg, og at de irriterte seg over han. Dette gjorde noe med selvfølelsen hans. En kjip hyttetur ble vendepunktet for “Victor”.

Hva ønsker de unge av foreldrene når de har det kjipt og strever i hverdagen? Hvordan kan foreldre hjelpe og støtte de på en god måte? Kanskje ikke på den måten du tror….