Jeg venter stadig på at noe skal skje. At sønnen min skal betale regningene sine, rydde bort søpla på rommet, få seg den jobben han har snakket så lenge om å søke på, holde oversikt over lekser selv, komme seg i fysisk aktivitet så han blir mer fornøyd med kroppen sin. Han snakker om det han skal gjøre, men ingenting skjer.

Er du lei av at den unge voksne sønnen din aldri flytter hjemmefra?

Er du bekymret for hvordan det skal gå med han og frykter at han ikke kommer til å ta ansvar for seg selv?